Sptzbrgn Media

Fra traust til raffinert og eksotisk

Sptzbrgn er et lite designbyrå som helt klart treffer noe i tiden.

Noe er på gang i det lange landet vårt – det er bare å slenge seg med.

Magne Furuholmen har allerede ett, programleder Kåre Magnus Berg har skaffet seg ett og Ari Behn har selvfølgelig ett. Menn som få av oss vil velge å kalle trauste. En perfekte målgruppe for de nye Bunadslipsene til designbyrået Sptzbrgn. Da slipsene ble lansert mot jul i fjor var gründerne Tanja Holmen og Jarle Hagen spente på hvor mange av disse mennene det fantes i Norge. Det skulle vise seg at det var flere enn nok. Men det begynte med en tur til New York.

Fra New York til Sptzbrgn

Tanja og Jarle var sultne på å finne et nytt designuttrykk, noe forfriskende, noe som bar sin egen historie, en egen kvalitet.

De dro til New York. Byen som er kjent for å inspirere forfattere, malere, musikere, arkitekter og designere. Men i metropolen fant de at blikket var i ferd med å rette seg mot mer hjemmelige trakter, Skandinavia. Her oppdaget de blant annet at et nyåpnet spisested som het Smörgås fikk uvanlig mye oppmerksomhet. De serverte, som vi kan tenke oss, svenske smørbrød, og hadde i tillegg plassert en nordisk bjørk midt i lokalet. NY gikk av hengslene, og selveste New York Times lagde reportasje. Under Fashion Week 2010 viste G – Star Raw bruk av norske selbumønster i sin nye kolleksjon. Det samme gjorde motehuset Dolce & Gabbana. Det er ikke noe nytt å bruke elementer fra tradisjonell kultur i moteindustrien, eller innen design. Asiatisk kultur har blant annet preget møbler, interiør og klær i lang tid. Det nye er den voksende interessen for Skandinavia. Så får vi tåle at den store byen og mye av verden ellers, omtaler Skandinavia som ett land. Tanja og Jarle dro hjem igjen til det ekte, rene og tradisjonelle Norge.

Den 3. desember 2009 hadde Sptzbrgn verdenspremiere på syv mønstre hentet fra fem av våre mest populære bunader. Designerne ble særlig fascinert av broderiene i Øst – Telemarkbunadene. Hele tre mønstre ble derfor hentet herfra, Øst – Telemark Sort, Øst – Telemark Rød og Øst – Telemark Roserekke. De andre var Nordland Blå, som er kåret til Norges vakreste bunad de to siste årene. Slipset Rogaland Sort er inspirert fra Jelsabunaden, og fra Gudbrandsdalen der Tanya og Jarle er tilhørende, brukte de mønster fra Gudbrandsdalens festbunad og Graffer bunaden.

Designbyrået Sptzbrgn har gitt seg selv det ubeskjedne målet om å bidra til å modernisere norsk kulturarv. Da er det ikke overraskende å finne et reinsdyr i logoen deres, eller malplassert å bruke den hvite elglampen, Moo, fra Northern Lighting som slipshenger. Til og med elgen er ute av solnedgangen og tilbake med ny verdighet. Hva ville vel fornye bunadtradisjonen mer enn å bruke det på et stilig signalplagg for moderne menn! Menn som liker å vise at de fritt kan kombinere tradisjon og Norge anno 2010.

Tiden er moden for å se på oss selv og hvor vi kommer fra med nye øyne. Gode tider har gitt oss en ny selvtillitt som endelig er i ferd med å fordrive rester av jantelover og tilknappet puritanisme. Som den moderne nasjonen Norge tar vi frem gamle tradisjoner og det som gjør oss unike. Vi plukker med oss hva vi synes er bra, og bruker det i nye ideer og kombinasjoner. Andre bølge av nasjonalromantikk slår over oss. Denne gangen er den ikke desperat etter å finne stemmen til en undertrykt nasjon, men springer ut av nysgjerrighet, lekne kombinasjoner og humor. Slik får vi nye bedrifter og produkter som for eksempel Moods of Norway, Norway Says, Snøhetta, Funkle, Northern Lighting og Sptzbrgn.

Norge på langs

Slipsene til Sptzbrgn er ikke, som mange skulle tro et bunadsplagg, men et tidløst trendslips som du kan bruke oftere enn på 17. mai. Mønstrene tilpasses slik at de tar seg godt ut på den lange og smale slipsformen. De er håndbrodert og monteres for hånd av Bunadsøm AS i Trondheim. Helt fra tanken ble født, har Tanja og Jarle vært fast bestemt på at dette skulle gjøres på den grundige måten. Litt fordi tradisjonelt håndverk krever det, men også fordi hvert slips skulle få sin helt spesielle særegenhet og kvalitet av høy klasse. De kontaktet tradisjonsbedrifter som var åpne for å tenke nytt. Rauma Ullvarefabrikk og Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk leverer henholdsvis garn til broderiene, og stakkestoffet til slipsene. Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk er ”verdens beste på bunad” og har produsert ullstoffer til møbler og konfeksjon siden 1887. De reagerte udelt positivt da designbyrået tok kontakt med dem og fortalte om planene om Bunadslips. De forskjellige slipsene produseres ikke av det samme stoffet, hvis du trodde det. Hvert slips er laget av det korrekte stakkestoffet som hører til det aktuelle mønsteret. Designbyrået mener det er dette som er spennende med det nye begrepet de jobber innenfor – sammensmeltingen av kompetanse innen ny og gammel kunnskap som resulterer i nye, tidsriktige produkter.

Ull er ikke ull

Noe de ikke visste så mye om fra før, var ull. Norske sauer går som vi vet for det meste i utmark. Det har sin pris. Den norske Ulla er full av vegetabiler når den kommer inn til bearbeidelse, det vil si oljer fra kvist, frø og annet rusk og rask. Før den kan benyttes sendes den ut av landet for en dyr renseprosess, og den egner seg dårlig til finere stoffer. Dette er grunnen til at blant annet Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, bruker ull fra New Zealand, som er av den samme typen som den norske. Forskjellen er at sauene der går på ”rene” beitemarker, slik at ulla ikke trenger den samme omfattende rensingen som her hjemme. All norsk ull blir brukt, men da hovedsakelig til håndstrikkegarn og teppeproduksjon. Rauma Ullvarefabrikk som leverer broderigarn til slipsene, er en av de få aktørene i Norge som bruker norsk ull renset i Bradford, England.

Selv sitter de to gründerne inne med verdifull erfaring og utdannelser som har kommet godt med. Jarle er utdannet innen Product Design ved Central St. Martins College i London og Westerdal Reklameskole. I tillegg er 12 års erfaring fra reklamebransjen praktisk når du skal lansere et nytt produkt. Til daglig jobber han som brander og designer i Black Moose i Trondheim. Tanja beskriver seg selv som prosjektleder, pedagog og potet med bakgrunn fra UiO, Ntnu, BI Trondheim. Hun var også en av skaperne bak Dali og Orange Club i Trondheim. Det er kanskje poteten i henne som har ført til at hun har utdannelse fra Statens Dykkerskole, og er Norges første profesjonelle, kvinnelige kamskjelldykker.

Denne høsten lanserer de 12 nye slipsmodeller, og fra den 27. august vil de nye designene ligge ute på bloggen deres,www.sptzbgrn/blogg.com.

Det er vel bare kreativiteten som setter grensen for hva disse to gründerne vil servere oss av norsk kultur i ny innpakning fremover. Men nå som verden dreier oppmerksomheten mot Skandinavia gjelder det vel å smi mens jernet er varmt, som det fortsatt heter, enn så lenge.

Vi har verken funnet opp hjulet eller slipset, men vi tror likevel vi har funnet opp noe helt nytt. Sptzbrgn

Designbyrået Sptzbrgn ble født med det ubeskjedne målet om å modernisere norsk kulturarv.

Andre bølge av nasjonalromantikk slår over oss.

<faktaboks/eller lign>

Norgesvenner:

Sptzbrgn: www.sptzbrgn.no

Moods of Norway: www.moodsofnorway.com

Norway says: www.finnishdesignshop.com

Snøhetta: www.snoarc.no

Funkle: www.funkle.no

Northern Lighting: www.northernlighting.no

Øst-Telemark Rød

Se klippet her
Se klippet her

Les mer:

//norskstil/sptzbrgn

//norskstil/hipp-hipp

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Tekst:Guro Danielsen  •  Foto: Anniken Zahl Furunes

Et lite stykke Norge

Bunadslipsene til Jarle Hagen (37) og Tanja Holmen (40) blir heller å finne på popstjerner enn på Husfliden.

Slipset har vært en del av mannens påkledning siden de første nyskapende moteløvene begynte å eksperimentere med tøybiter rundt halsen for rundt 200 år siden. Bredden har variert fra lissesmale til feite flak, men på mønsterfronten har det kanskje ikke skjedd like mye. Du har de ensfargede de med sobre striper, de med ruter. Og så har du de elleville variantene med nisser, tegneseriefigurer og sportslogoer. Til å være fargeklatten i mannens antrekk har slipset ikke blitt viet den oppmerksomheten det kanskje har fortjent. Et kreativt par i Trondheim så muligheten til å bidra.

– Det begynte med en idé og et ønske om å skape noe selv, sier Jarle Hagen.

– Vi ville se hva vi kunne ta med fra den norske kulturarven, modernisere og lage et nytt produkt som kan spre norsk design videre utenlands, sier Tanja Holmen.

De kaller seg «Sptzbrgn», en trendy versjon av «Spitsbergen».

– Det er ett av få ord man kan lese i utlandet uten vokaler, forklarer Hagen.

HAN ER utdannet AD og produktdesigner, hun er pedagog og prosjektleder. Sammen skapte de et bunadsslips. Denne våren kommer sju forskjellige slips med utgangspunkt i de fem mest solgte bunadene i Norge. De er håndbrodert på og med norsk ull, og motivene er klarerte gjennom kommunikasjon med både Bunad- og Folkedraktrådet og advokater.

– Det er strengt med rettigheter, og dessuten er det et moralsk spørsmål om hvordan vi behandler nasjonaldraktene våre, sier Holmen.

– Vi viser respekt for bunaden som festplagg, og samtidig blir den med dette mer tilgjengelig for flere, sier hun.

MED EN PRISLAPP på 2290 kroner er slipsene vel 20 ganger så dyre som et dressmannslips. Men fortsatt til bare brøkdelen av prisen på en hel bunad. Som en del av markedsføringen, har «Sptzbrgn» sørget for at «de riktige folka» har blitt observert med slipsene den siste tida. En del av tanken med å modernisere uttrykket har vært å ta bunadssømmen ut av Husfliden. Slipsene selges på nett og i Retro-butikkene i Trondheim, Bergen og Kristiansand, samt på Norway Designs og Hasla i Oslo.

– Vi fokuserer på butikker som henvender seg til innovatører i Norge. Det er de vi ville skulle bruke slipsene for å introdusere det for folk, sier Hagen. Magne Furuholmen, Hans Petter Moland, Peter Peters, og Kåre Magnus Bergh er blant dem som har brukt slipset i sammenhenger der presse har vært til stede. Det skaper oppmerksomhet.

– Vi benytter oss av nye medier for å fronte produktet uten at det trenger å koste all verdens. Framover vil vi også bruke bloggen vår flittig og oppfordre folk til å legge ut bilde av seg selv så de kan bli «sptzbrgrs», sier Holmen.

NASJONALDAGEN er naturligvis D-dag for folk i bunadsbransjen. Og hvis kjæresten har drakt fra Telemark, Gudbrandsdalen eller Nordland, kan du matche henne. Eller du kan kjøre slips solo, det har visst nok en dokumentert effekt.

– Vi har hørt at det er et godt sjekketriks å gå med bunadsslipset på byen. Jenter i alle aldrer elsker bunader på menn og blir helt spinnville, sier Holmen. Etter å ha deltatt på noen messer og bygget opp merkevaren over tid, kom slipsene sist uke ut i butikkhyllene. Gründerne planlegger flere stunts framover, men vil holde kortene tett til brystet foreløpig.

Da Kåre Magnus Bergh hadde på seg sitt bunadsslips, intervjuet han kronprins Haakon på «Julemorgen». Og kronprinsen skal ha fått med seg et eget slips hjem.

– Så da dukker det kanskje opp på slottsbalkongen 17. mai?

– Hvem vet, humrer Holmen hemmelighetsfullt.

gda@dagbladet.no

Øst-Telemark Roserekke

Continue reading ‘Hans Petter Moland med SPTZBRGN bunadslips på Kanonprisen 2009′

I anledning 1. juledag stilte programvert Kåre Magnus Bergh opp i sitt nye Bunadslips. Mon tro om det lå et Sptzbrgn Telemark Sort Bunadslips under treet til H.M.H. Haakon Magnus i år….

Klikk her for å se intervjuet