Longyearbyen fotoshoot

I skrivende stund er det en påholden SPTZBRGN penn som fører ordet. Jeg heter Andreas S. Frølich og var med Jarle for å hjelpe til med å fotografere nye bilder til kolleksjonen som Jarle har laget. Etter hans ønske, på selveste Spitsbergen, på ordentlig. Langt der nord, hvor det bor 3000 isbjørner og 2500 mennesker. Et område større enn Danmark. Svalbard er svært, kaldt og mystisk.

Jarle og jeg, vi kjenner hverandre fra Westerdals og har samarbeidet masse i Blackmoose . Jeg er egentlig tekstforfatter av yrke – det er nemlig verdt å nevne at mellom Jarle og meg er det HAN som er egnet fotograf! Men, som Sandefjording er det bare å sæla på og gjøre som kapteinen sier. Så med Jarles fotoutstyr og eget varmt tøy bar det opp til 78 grader nord.

Vi reiste opp 14. desember med fin julestemning i kroppen. Gaver innkjøpt: null. Men store planer om det.

Reisen opp opplevde vi begge som en reise ned i et sort hull. MAKAN til mørke! Det er mørkt som i en SKOESKE på Svalbard i desember, kudos til Longyearbyens innbyggere, lizzm. Vi møtte mennesker som har bodd der i nesten 40 år, hvordan er det mulig å overleve med så lite lux på huden i vintermånedene? Jaggu om jeg vet. Men DE vet og jeg er glad for at det er slik. At noen tar ansvar for Svalbard, den snøkrystallen lengst nord.

I forkant av reisen hadde jeg sett et innslag om Svalbardkunstneren Olaf Storø på NRK 1. Olaf skapte en isbjørn til åpningen av frølageret som ligger rett ved Longyearbyen. En isbjørn kalt «Trude». «Det må da være en mann som kan litt om de feiteste fotolocations på Svalbard» tenkte jeg og det tenkte jeg helt rett i. Vi sjekket inn på på SAS hotellet og møtte straks Olaf, som plukket oss velvillig opp i egen bil og guidet oss rundt i et par timer til noen svært gode plasser å knipse. Kvelden var med det kommet – og det var bare å legge seg for å møte neste dag med glede.

Tidlig neste morgen, i stummende mørke, tok vi drosje ut til flyplassen og plukket opp en Landcruiser, til vår disposisjon for resten av oppholdet. Med den dro vi til første fotografering: Basecamp fangstasjon, eller «trapper station» som det heter på engelsk. Stedet er en turistdestinasjon, her er det mulig å leie hundespann og fise ut i ødemarken med polarhunder som propell. Ved Basecamp ble vi varmt tatt imot av et hyggelig par som ga oss tilgang til alle bygg, samt mulighet for å fotografere sammen med polarhundene som man finner der.

Jarle fikk raskt erfare at alt det varme tøyet han hadde kjøpt inn for turen, ikke hjalp for en modell uten underhudsfett i sin beste alder. Det som måtte til, var hyppige besøk i Landcruiseren og begge henda plantet på varmeapparatet. I minus 15 grader er det begrenset hvor lenge man kan stå stille i fin blådress, selv om man har på seg et nydelig bunadslips i ull. Selv var jeg pakket inn i Bergans og Peak Performancebukse og et par robuste UGGs – jeg kunne ikke hatt det bedre. Lun og fin jobbet jeg på, lyssetting fikk jeg instruksjoner av Jarle på underveis. Svalbard har fint lys, men ikke i desember, da må det små lette SPTZBRGN-lamper til for å få det velkjente uttrykket i bildene.



Etter at vi begynte å nærme oss hypotermiske tilstander, var det tilbake til hotellet og ha middag med Trondheimsolistene og solisten for anledningen, magiske Isa Gericke. For de uinvidde, er dette et kammerorkester med høy cred, som har blitt nominert til Grammy for sine plater, også i år. Orkesteret bærer bunadslips hele hurven og de hadde hele dagen øvd for en konsert de skulle ha samme kveld, den 15. desember. Vi fikk litt mat i påsan og hilset på svært hyggelige musikere – og fikk nydelig mat på hotellet. Deretter bar det ut på ny fotografering, en siste skjerv.

Ved Base Camp fikk vi tatt fire motiver. Sptzbrgn jobber med Canon 5d Mark II kamera – og denne gangen var linsepakken en Carl Zeiss 50mm/1.4 og Carl Zeiss 85mm/1.4. En soleklar favoritt ble bildet av Jarle sammen med hundene. På bildet som ble valgt ut ser det ut som en av hundene knurrer, men faktum er at dette er slutten av et gjesp! Så det var langt roligere gemytter på location enn hva som vises. På bildet har Jarle på seg MÅLSELV SORT. Ved dette slipset har Jarle hentet inspirasjon fra kvinnebunaden fra Bardu og Målselv. Motivet har bakgrunn i innflyttingen av fattige bønder fra Gudbrandsdalen, Oppdal, Østerdalen og Helgeland, som startet i 1787. Basert på innflytternes draktmateriale utformet og tilvirket Guri Myhre og Heimen Husflid i Oslo denne bunaden.

Det siste motivet tok vi på en nedlagt vinkelstasjon for kabelbanen. Et byggverk av tømmer og jern, hvis funksjon er å endre retningen på kabelvognene som transporterer kullet fra gruvene til videreforedling. Det ble også en kjølig affære for Jarles del, som ble rødere og rødere på nesen etter hvert som vi nærmet oss barne-tv-tid.

Etter en kort pit-stop på hotellet var det bare å komme seg opp i Longyearbyens nye kulturhus og få seg litt varme via musikken fremført av Isa Gericke og Trondheimsolistene.

Da vi satte oss ned, fant vi kvikt ut at vi var blant gode venner – Olaf Storø satt på raden foran oss. Programmet for kvelden var magisk. Vi ble begge to slått i bakken av hvor sjelfullt og klart Trondheimsolistene og Isa kommuniserte med publikum, via musikken – er de i nærheten av deg og har konsert er det ingen fare, bare å løse billett ved første og beste mulighet.

Kvelden strakk seg ut på en lokal bar i Longyearbyen. Deretter var det bare å fortsette inn i den evigvarende natten – og få seg litt søvn. På flyet ned til Oslo igjen møtte jeg igjen Olaf Storø og hadde en svært hyggelig prat med ham. Vi ble invitert tilbake på hundesledetur i mars, en tid hvor det mye omtalte blå lyset er å finne på Svalbard.

Og det gjør vi gjerne. Svalbard er en nydelig plass. Og skal du lese litt om Svalbard vil vi gjerne tipse deg om en knallfin bok – et tips som kom via Olaf Storø det også – \»Jeger i Svalbards Villmark\», som handler om fangstmann Tommy Sandal, som i 2011 fungerer i villmarken uten scooter, alene på Svalbard. Den dukket jaggu meg opp under juletreet, «fra nissen, til Andreas» sto det. Jaja. Så feil kan man ta.

Håper alle har hatt et godt nytt år så langt,

mvh Andreas og Jarle

PS – ny side på FB om du vil følge med jevnt og trutt.

http://www.facebook.com/pages/Sptzbrgn/183805744973337

PPS

Slipsene som er avbildet, er nyhetene MÅLSELV SORT (klikk for nettbutikken) og LUNDEBY HVIT (klikk for nettbutikken).

http://www.facebook.com/pages/Sptzbrgn/183805744973337

Be Sociable, Share!

4 thoughts on “Longyearbyen fotoshoot

  1. Lekre bilder – jeg aner veldig godt hvilken kuldepåkjenning disse fotosjutene må ha bydd på, ja!! Ta Olaf på ordet og si ja til tur i mars, med rosa fjelltopper. Snakk om backdrop!! Lykke til med promo og salg!
    :-))) Annebe

Legg igjen en kommentar