En levende museumsfabrikk: Sjølingstad Uldvarefabrik

Vaske, karde, spinne, hesple, spole, veve og sveve gjennom den levende ullvarefabrikken. På Sjølingstad arbeider de med hendene og kjenner materialene forme seg mellom fingrene, og bli til noe. Til garn, tepper, bunadstoffer, vadmel eller filt. De skaper noe moderne, og vi gjenskaper noe historisk.

A/S Sjølingstad Uldvarefabrik startet sin virksomhet i 1894 og drev denne med framstilling av garn og vevde produkter fram til vedtak om en styrt avvikling i 1984. Maskiner ble avertert for salg uten særlig hell. Det var heller ikke lett å finne alternativ bruk av bygningene. Etter stort oppslag i avisen og vurdering av Norsk kulturråd, ble det tatt lokalt initiativ til å starte arbeid med å bevare fabrikken. Ideen var å skape ”en levende museumsfabrikk” hvor hele produksjonsprosessen fra råull til ferdige stoffer kunne presenteres for publikum. Det ble samtidig (1988) foreslått at det ble gitt tilskudd til oppkjøp av aksjemajoriteten i selskapet for å sikre bygninger og produksjonsutstyr for bevaring. Dette lyktes, og ”Stiftelsen Sjølingstad Uldvarefabrik” ble opprettet i 1989 som hovedaksjonær og selveiende institusjon.

På denne måten ble det mulig å bevare en helt ut autentisk fabrikk som museum. Hoveddelen av Riksantikvarens antikvariske vernearbeid har rettet seg mot fysiske strukturer og objekter som bygninger og produksjonsutstyr. Men for noen utvalgte anlegg, som Sjølingstad Uldvarefabrik, var det et mål å videreføre selve næringsvirksomheten for å sikre og bevare yrkeskompetansen som knytter seg til de tradisjonelle produksjonsprosessene og bruken av tilhørende utstyr og maskineri. Det var også et mål å tilrettelegge mulighetene for kulturhistorisk formidling for å utnytte informasjonspotensialet og vise anlegget og næringsvirksomheten i den historiske sammenhengen overfor allmennheten.

Den gamle ullvarefabrikken drives nå videre som museum på en helt autentisk måte. Gamle og tradisjonelle produkter blir framstilt i de gamle fabrikkbygningene, med strøm fra den gamle kraftstasjonen og på de gamle maskinene. Dette gjøres etter de gamle reseptene (den gamle framgangsmåten) som er nedtegnet fra gammelt eller som er blitt muntlig overlevert fra de gamle arbeiderne. Den gamle teknikken er ført videre i form av handlingsboren kunnskap til nytte og opplevelse for publikum og til nedtegnelse for framtidige generasjoner. Den gjennomgående autentisiteten er unik i norsk og europeisk målestokk. Sjølingstad Uldvarefabrik har et konsept og en virksomhet som er internasjonal berømmelse verdig!

Skrevet av Thor Gunnar Hansen.

Signaturmønsteret. Et av flere ulltepper som ennå produseres på uldvarefabrikken.

Jacob som «Emil i Lønneberget» :-)

Noen av maskinene er over hundre år gamle og fremdeles i full sviv.

Før brukte man Tistler til å børste opp stoffet til vadmel. I dag bruker man ståltromler.

Jacobs morgenstund, etter en natt i «Ørneredet». Vi har hytte nesten ute ved Stjernøy, Mandal. Den ligger så høyt at vi har gitt den tilnavnet «Ørneredet».

Jacob og Farfar på sjøen. Litt kjølig sommer har det vært, men en tur på sjøen må man allikevel.

Be Sociable, Share!

One thought on “En levende museumsfabrikk: Sjølingstad Uldvarefabrik

  1. Nydelig museumsfabrikk

    Hvis jeg hadde EID denne fabrikken hadde jeg gjort den om til DELVIS museumsfabrikk og Hotell med Servering
    ved siden av som Attåtnæring

    Med Hjertelig Hilsen

    Den Norske Løven Børge Stanislav Jensen
    Schubelers gt 2B,1V
    0577 Oslo
    Tlf oo47 45420725

Legg igjen en kommentar